Politikk

Fra valgkampåpningen vår der vi samlet frisk luft på Fløyen og slapp den ut på Danmarksplass. Foto: Diane Berbain, CC BY-SA 3.0

I 2011 har Miljøpartiet De Grønne vokst betraktelig med mange nye medlemmer og folkevalgte, og fortsetter fremgangen i 2012, kan stortingsvalget året etter bli svært spennende. Et grønt politisk alternativ vokser frem i Norge!

Vi glemmer aldri 2011. Vårt mest krevende år som nasjon etter andre verdenskrig. Det går ikke en eneste dag uten at mine tanker går til alle de som ble rammet av de grusomme terrorangrepene 22. juli.

Få dager etter disse ubegripelige hendelsene samlet hele nasjonen seg om budskapet: “Mer åpenhet og mer kjærlighet”. Det ble fellesskapets svar på de grusomme terrorhandlingene. I den bunnløse sorgen var det dette budskapet som holdt oss oppe og som holdt oss sammen. Som ga oss håp og tro på ei framtid. Ei framtid der alle skal respekteres, ei framtid der vi ønsker å inkludere alle, uavhengig av hudfarge og uavhengig av hvilken religion eller livssyn vi har valgt.

Det store spørsmålet er om vi greier å ta vare på dette samholdet og den respekten for menneskeverdet vi følte og viste i ukene etter 22. juli?

Svaret på dette spørsmålet ligger i oss selv, vi som bor i Norge. Hvordan ønsker vi at vårt lille land skal utvikle seg videre? Dersom vi ønsker å holde fast ved verdiene “Mer åpenhet og mer kjærlighet”, så krever det en innsats av hver og en av oss i hverdagen, hver dag. Vi må selv finne ut hvordan vi ønsker å bidra til et varmt og inkluderende samfunn. Det er våre holdninger og hvordan vi omgås andre mennesker som vil forme framtida. Så enkelt og så vanskelig.

Mitt ønske for 2012 er at vi tar enda bedre vare på hverandre. At vi gir omsorg og støtte til de som trenger det mest. Gi gjerne noen oppmuntrende ord til de du møter på din vei. Alle trenger et smil og noen gode ord. Vi må ta oss tid til å snakke med ungdommene som henger i kjøpesentrene, smile og hilse på den eldre herren i butikken, veksle noen ord med de rusavhengige, sende ei hyggelig tekstmelding til en bekjent, bli kjent med en av våre nye landsmenn som gjerne vil bli kjent med oss, gå natteravn eller bli besøksvenn.

Mulighetene til å gjøre en god gjerning som gleder andre er utallige. Ordtaket ”Den største gleda du kan ha, det er å gjøre andre glad” burde være leveregel nr. 1 for oss alle. Jeg er overbevist om at dersom alle hadde levd etter et slikt livsmotto, så ville verden vært et fredeligere sted å leve sine liv i.

Jeg kjenner mange flotte mennesker i arbeiderbevegelsen. Ottar Kaldhol i Ulstein Arbeiderparti er en av disse. Ottar har en lang politisk merittliste. Han har blant annet vært ordfører og stortingsrepresentant, og han har bidratt med mye positivt og konstruktivt for enkeltmennesker og for storsamfunnet. Men mest av alt er han et medmenneske. Hans mantra er: ”Politikk handler om mennesker, og bare om mennesker”. Det har han helt rett i.

Det er kun vi menneskene som i kraft av oss selv kan være med å bidra til at samfunnet gradvis blir et bedre samfunn for oss alle. Det er enkelt og greit opp til oss selv. Tar vi utfordringen?

Godt nyttår!

Godt nytt år til alle som fortjener det og gjør det bedre, de som ikke fortner noe takk for det gamle. Tusen takk for mange gode dager, timer, minutter min allsidige omgangskrets og til “stallkarene” skam dere og forsøk å se selv hvilken frekkhet dere opptrer med. Det er kjekt å bry seg om mennesker men alle som ydmyker seg selv til å påtvinge seg selv og sine meninger i alt er grotesk. Respekt kan dere aldri påtvinge andre å føle, men dere kan skape unødig angst hos svake mennesker. Var dette skjenn? Nei egentlig takksemd for eg vet det kommer til å bli mengdevis ting å ta tak i det kommende året.

Måtte året bli godt for flest mulig mennesker.

Kjære alle Salangsværinga !
2011 er historie, og nok et år er gått. Da er det tid for noen tilbakeblikk og man gjør seg mange tanker.
22 juli med bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og massakren på Utøya vil for all framtid være en del av nasjonen Norges mørkeste opplevelser. Der et menneske gjorde så ufattelig grusom skade på så mange; de som ble drept, de som var der, pårørende og oss alle. Aldri vil vi glemme det. De hardest rammede har mer å bære en de fleste av oss. Vi kan ikke annet gjøre enn å bry oss, være der og se framover. Mine tanker går til de som har et stort savn som alltid vil være der. Eg veit at vi alle tenker på dere og bryr oss etter tragedien som rammet så brutalt den 22 juli, også her i våre lokalsamfunn. I alt det forferdelige var det sterkt å oppleve at de værste opplevelser kan virkelig bringe fram det beste i oss, som lokalsamfunn, som enkeltmennesker. Aldri har jeg opplevd så sterke øyeblikk, der folk engasjerte seg, stilte opp, brydde seg og støttet opp som best en kunne. Det viser også kvaliteter i oss som samfunn og hos oss som enkeltmennesker, som viser hva vi er laga av og hva som bor i vårt samfunn, som vi skal ta med oss i hverdagen, når vi alle skal se framover.

Til grunn for Salangen Kommunes visjon ligger verdiene sprek, romslig og framtidsrettet. Som Ordfører i Salangen er jeg ofte stolt over det Salangsværinger gjør og får til i det daglige, når næringsaktører satser, når Millionfisken er en suksess med tusenvis av tilreisende, når man hvert år kan oppleve det kanskje mest spektakulære nyttårsfyrverkeri i landsdelen, her i Salangen på Sjøvegan. Når enkelpersoner markerer seg innen idrett og kultur, når den innsatsen enkeltmennesker legger ned i lag og foreninger gir oppmerksomhet langt utenfor kommunens grenser. Eller når Salangen Kommunes nettside blir fjerde beste kommunale nettside i landet med årets Salangsværing Jøran Glad Berthinussen som webredaktør.
Stolt skal vi og være når vi vet hvilken innsats som legges ned gjennom frivillige lag og foreninger i Salangen hver eneste dag. Enten det dreier seg om SAFA , Mental Helse, de som kjører opp milevis med skiløyper og alle som sørger for at barn og unge har et godt fritidstilbud. Resultat av samarbeid mellom frivillige ildsjeler, næringsliv og kommune vises godt gjennom utviklinga av idrettsheia, kanskje landsdelens beste fotballarena. Det er ingen selvfølge at det skjer i en kommune med 2.200 innbyggere, men det er en dokumentasjon av hva som bor i Salangensamfunnet, på hva som er mulig.

Den jobben som hver dag ytes fra ansatte i Salangen Kommune for å sikre viktige tjenester for mange, er det viktig å sette pris på, og gi honnør til. Fundamentet i velferdsstaten er de tjenestene som kommunene yter innbyggerne i ulike livsfaser, dessverre virker det kanskje ikke alltid som om nasjonale myndigheter helt husker det. Den jobben ansatte innen pleie og omsorg, skole, barnehage og øvrig kommunal virksomhet gjør er det grunn til å være stolt av i Salangen. Det samme kan sies om ansatte i fylkeskommunal og statlig virksomhet i Salangen. Ser vi oss omkring i verden, er det jo ikke slik at alle har en slik trygghet i bunnen. 2012 blir et år i samhandlingsreformens tegn; der kommunene skal overta ansvar på viktige områder fra spesialisthelsetjenesten på sykehusene. Mange er nok spent på hvordan det etter hvert går. I Salangen har vi jobbet med å legge til rette for at kompetansen ved Salangen HelseRehab skulle kunne være sentral i kommunenes møte med reformen. Det vil vi fortsatt jobbe for å få til, selv om ikke alt har gått vår vei i forhold til samarbeid med andre kommuner foreløpig.

Næringslivet i Salangen fortjener og ros og anerkjennelse for den innsats som de representerer i forhold til å skape arbeidsplasser på grunnlag av de muligheter man ser. Salaks AS, Sjøvegan Maskin, Elvelund Camping, Innlandet Automobilverksted, handelsstanden og alle andre næringsaktører, er hver og en viktige grunnpilarer i utviklinga av Salangensamfunnet framover. og bidrar hver for seg, og samlet til framtidstro, arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling av Salangensamfunnet. Vi har et næringsliv som gir grunnlag for framtidstro og opptimisme, til tross for mørke økonomiske skyer i store deler av verden. Sammen kan kommune, næringsliv, ildsjeler og lag og foreninger bygge Salangensamfunnet, sammen skaper vi framtida for oss alle, hver enkelt, både gamle og nye Salangsværinger.

2012 blir et spennende år; videre utvikling av Sjøvegan sentrum, samhandlingsreform, gang og sykkelvei Sjøvegan – Skårvika. Ikke minst blir det et år der en etterlengta renovering av Salangen Skole til over 60 millioner vil representere et stort løft, til tross for en stram kommuneøkonomi. Etter et år der vi kan se tilbake på gjennomført renovering av svømmebassenget (som blir åpent), ny digital kino og flere andre positive ting i året som gikk. Det danner også grunnlaget for 2012 og åran framover; vi får mye til i Salangen.

En ting er sikkert; Salangsværinger ser muligheter, og sprenger nye grenser hver dag. Det er og det som gjør at det er et stort privilegium å kunne være Ordfører i Salangen og samarbeide med så mange positive krefter som vil Salangensamfunnets beste. Derfor er det og en stor glede for meg å kunne ønske dere alle et riktig godt nytt år i 2012 !

I 2011 har filosofiverdenen kunnet feire at det er 300 år side David Hume ble født. (Kilde: Wikimedia Commons)

SAMLESIDE: «Ingen har influert den filosofiske tenkningens historie på en dypere og mer forstyrrende måte», skrev Isaiah Berlin om David Hume i 1956. Filosofiverdenen har i år feiret at det er 300 år side Hume ble født. Her samler Salongen noen tråder om filosofen som av mange anses som selve nøkkelen til den skotske opplysningen.

Eddie Whyte mener det er totalt uakseptabelt at ikke beboerne på Mosserødhjemmet får spise ribbe i jula.

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og dfe R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og de R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Og dette med konsulenter bruker man masse milliarder på i helsesektoren – og da er det jo lettere å skjønne galskapen hos AP og dfe R/G i dette helsesystemet som går sin absolutt mest skjeve gang noensinne – jf

Ledelsen i den norske avdelingen av konsulentfirmaet McKinsey, som de siste tre årene har fått utbetalt 67 millioner kroner fra Oslo universitetssykehus, topper inntektsoversikten i bransjen.
NTB
Publisert: 23.10.2011 – 17:32 Oppdatert: 23.10.2011 – 17:32
Sykehuset har de siste tre årene brukt til sammen 437 millioner på konsulenttjenester i forbindelse med omstillingen, ifølge TV 2.

Konsulentfirmaer tjener godt på oppdrag på offentlig sektor, viser årets skattelister. Seniorpartner i McKinseys avdeling i Norge, Tore Myrholt, tjente drøye 67 millioner kroner i fjor, mens McKinsey-direktør Trond Riiber Knudsen hadde en inntekt på 32 millioner kroner.
De to konsulentene hadde i 2010 en formue på henholdsvis 100 og 75 millioner kroner, ifølge TV 2s oversikt. McKinsey Norges daglige leder tjente til sammenligning 3,65 millioner kroner i fjor.

McKinsey er blant verdens største konsulentselskaper, med flere tusen konsulenter og kontorer i over 50 land. 100 konsulenter jobber ved selskapets kontor i Oslo.

Helse sør-øst brukte mellom 2008 og 2010 til sammen over 1,3 milliarder kroner på konsulenttjenester. (©NTB)

Her på Origo finnes det svært mange venstrevidde som nesten går av skaftet hvis jeg skriver innlegg om Arbeiderpartiet. Jeg har kritiskert manglende beredskap , noe disse ventrevridde er totalt er uenig i. Lurer på hva de vil si når “Den Store Leder” Jens Stoltenberg sa følgende i dag:

Jens Stoltenberg sa seg enig i at beredskapen var dårlig. Videre sier Jens : Vi må styrke beredskapen fordi den har vært for dårlig. Vi må styrke kraftnettet. Vi har dessuten bedt om to rapporter når det gjelder sikkerhet i telenettet, fordi vi ser behov for skjerping også der, sa han.

Kommentarer til hva Jens sa i dag er ønskelig :)

Nye Larvik Høyres ideologiske førstedame, Lene Westgaard-Halle slipper oss inn i sine ideologiske kartbøker i ØPs kommentarspalte, tredje juledag. Det er naturligvis interessant for mange når en lokal politiker med maktambisjoner, deler sine tanker om grunnleggende politiske krefter med ØPs lesere.
Les mer…

Ikke noen ord er mer brukt, enn markedslibralisme på Origo i år 2011, tror jeg.

Mange i det sosialistiske miljø, fordømmer denne betegnelsen og EU. Har sett etter i mange fora, hva markedlibralisme, egentlig er. Det finnes en rekke definisjoner. Noen elsker den og noen er mer skeptisk til den.
Hva er egentlig markedslibralisme ? Slik jeg ser det ligger dette i mellom kapitalisme og blandingsøkonomi. Den åpner for mer konkuranseutsetting og privat virksomhet. Den åpner for mer verdiskapning og styrker BNP og skatteinntektene. Det er en demokratisk prosess, som har pågått en stund, som på sikt vil skape et godt velfredsamfunn for mange grupper, både her hjemme og i utlandet.

Dette er en utvikling som er skapt gjennom bedre utdannelse og kompetangse. Men jeg ser også kravet til de unge i dag, de som faller utenfor, kan fort få det svært vansklig.
Alle kan ikke bli akademikere. Tror det er viktig også og satse på, håndverkere og omsorgsarbeidre i fremtiden. Da må dette bli yrker som løftes opp statusmessig.

Mange av våre skribenter på Origo, ønsker og skru tiden tilbake til 60- 70 årene.
Det latt seg ikke gjøre. Den teknologiske utviklingen har vært enorm. Og land som Kina, India, Sør Korea og Japan, har tatt igjen Europa på det teknologiske område. De lager teknologi som er minst like god, som den Europa og USA lager, og til en mye billigere penge. De konkurrerer oss ut på mange områder.

Den kampen Jørun Hassel prøver og ta opp, her på Origo er tapt for lenge siden.
Eller som en skrev: Kunnskapen har blitt stor og ungdommen tenker anderledes.
Det er det man kaller utvikling, den kan ikke stoppes, men aksepteres.

Selv om det henger tunge mørke skyer over Europa og USA, er jeg sikker på, at vi klarer og løse dette på sikt. Enda har vi land med diktatur, men jeg tror diktaturer og sosialisme står for fall.
Det sanne demokrati bygges opp på opplysning og utdannelse. Den dagen diktaturer faller, blir også verden rikere. En rikere verden, betyr enormt mye for oss alle. Det finnes masse ubrukte ressurser.

Kjære Jørun Hassel, du kjemper mot en overmakt som du aldri kommer til og vinne.
Du bruker jo alle kreftene dine på noe, som aldri kommer til og skje. Du må innse fakta.
Man kan få hjerteinnfark av mindre.

Det er prisverdig,at du kjemper for lønnsmottageres rettigheter. Skal du ha noen som helst sjangse til og få noe gjennomslag, bør LO nedlegges og erstattes av en ny organisjasjon, med høyere kompetangse. Så må du begynne og samarbeide med alle politiske partier. Det er jo de som er fremtiden. Også AP har nok sett sine beste dager. Markedslibralismen kom så og vant..

Denne gang kan en vise til uttalelser som viser og bekrefter at AP på sin måte har utnyttet spillegalskap til egen fordel og til finansiering av egen valgkamp i særdeleshet i hovedstadsområdet!
Det ble fra høyt profilert politisk hold i AP i 2007 hevdet at det ikke forelå slik sammenheng mellom spillegalskap ved bingomaskiner som det var med andre spillemaskiner man etterhvert forbød! Det viser seg selvsagt i ettertid at dette var en ren retorisk bløff fra AP sin side – og i dag vet alle at det selv ved nye bingomaskiner utvikles og opprettholdes spillegalskap! Dette viser at AP til stor grad tilsidesetter etiske betenkeligheter ved dette – da de fortsatt tjener 10-talls millioner i Oslo etter sigende til finansiering av egen valgkamp! Maken til manglende seriøs etisk forankring av egen politikk skal man derfor lete lenge etter!!! Ikke sant??? Jf sakset fra Nrk -

Kan ikke regulere seg selv
Pengespill er strengt regulert i Norge. Dette skyldes at pengespill medfører store personlige og samfunnsmessige problemer hvis det ikke reguleres innen forsvarlige rammer.

Da spillautomater ble forbudt i 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske forklarte dette med at det ikke fantes bevis på at bingoautomatene medførte de samme problemene som spilleautomater.

Kompetansesenteret Korus-Øst og flere andre påpekte at de avhengighetsskapende faktorene ved bingoautomater var sammenfallende med spilleautomatene som ble forbudt.

Spesialrådgiver Øystein Bjørke Olsen i Korus sier at i de tilfellene hvor landbaserte pengespill i Norge har vært manglende regulert, så har bransjen vist at de ikke klarer å regulere seg selv.

– Når det gjelder bingohaller, så har dette blant annet vist seg ved at noen har holdt døgnåpent. Generelt så viser den gamle automatbransjen og bingobransjen at de ikke klarer å regulere seg selv på en slik måte at de fremstår som ansvarlige aktører i markedet, sier han.

Kynisk bransje
Han mener det er liten tvil om at det har vært gode penger i å drifte bingohaller de siste årene.

– Dette vil også kunne tiltrekke seg useriøse aktører. Hvis vi i stedet for useriøse, spør om bransjen er kynisk, så vil svaret være ja.

– De fremstår med en målsetting, og det er å skape størst mulige verdier til seg selv, mens de skyver de gode formålene foran seg, sier han.

Samfunnsoppdrag
Spillingen i de 230 bingohallene i Norge genererer store inntekter til frivillige lag og foreninger, samt politiske partier.

Atle Hamar i Lotteritilsynet sier at hovedformålet med bingo å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, som blant annet gir ganske mye til kultur og idrett og andre samfunnsnyttige formål.

Bingobransjen omsetter for omtrent fem milliarder kroner i året. Siden de såkalte bingoentreprenørene, altså de som driver bingoene, også får en prosentandel av omsetningen, har aktørene i bransjen hatt gode tider de siste årene.

Fakta om norske spilleautomater
Gevinstautomater, altså de vanlige spilleautomatene, ble forbudt 1. juli 2007.
Bingoautomater ble forbudt 1. april 2010.
Fortsatt spilles det databingo på de såkalte databingoterminalene i bingohallene.
Bingohallene kan kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.
1. juli skulle reglene for databingo strammes inn, men regelendingen er utsatt til nyttår.
Bruttoomsetning for entreprenørbingo:
2006: 1,8 milliarder
2007: 2,6 milliarder
2008: 3,9 milliarder
2009: 5,1 milliarder
2010: 5,6 milliarder
Kilde: Lotteritilsynet
Nye regler
Fra nyttår skal myndighetene stramme inn reglene i bingobransjen. Blant annet skal databingoautomatene gjøres «snillere».

En vesentlig endring er at de skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

Det vil heller ikke være mulig å tilby spillere å kjøpe ekstra tall. Åpningstidene vil også endres slik at det bingoene må holde stengt mellom klokken 24 og klokken 07.

•Les også: Spiller databingo for milliarder
– De innstramminger som trer i kraft fra nyttår kommer som et naturlig resultat av de problemene disse spillene har medført på bakgrunn av svært manglende regulering.

– Spesielt hva gjelder åpningstider og aldersgrense, så fremstår dette som en harmonisering med annen gjeldende lovgivning, sier Bjørke Olsen i Korus.

Han er også positiv til endringene om at det skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

– Det blir spennende å se hvordan dette påvirker omsetningen. Det er stor sannsynlighet for at dette endringen vil gjøre det mye mindre attraktivt for spilleavhengige personer, mener han

Denne gang kan en vise til uttalelser som viser og bekrefter at AP på sin måte har utnyttet spillegalskap til egen fordel og til finansiering av egen valgkamp i særdeleshet i hovedstadsområdet!
Det ble fra høyt profilert politisk hold i AP i 2007 hevdet at det ikke forelå slik sammenheng mellom spillegalskap ved bingomaskiner som det var med andre spillemaskiner man etterhvert forbød! Det viser seg selvsagt i ettertid at dette var en ren retorisk bløff fra AP sin side – og i dag vet alle at det selv ved nye bingomaskiner utvikles og opprettholdes spillegalskap! Dette viser at AP til stor grad tilsidesetter etiske betenkeligheter ved dette – da de fortsatt tjener 10-talls millioner i Oslo etter sigende til finansiering av egen valgkamp! Maken til manglende seriøs etisk forankring av egen politikk skal man derfor lete lenge etter!!! Ikke sant??? Jf sakset fra Nrk -

Kan ikke regulere seg selv
Pengespill er strengt regulert i Norge. Dette skyldes at pengespill medfører store personlige og samfunnsmessige problemer hvis det ikke reguleres innen forsvarlige rammer.

Da spillautomater ble forbudt i 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske forklarte dette med at det ikke fantes bevis på at bingoautomatene medførte de samme problemene som spilleautomater.

Kompetansesenteret Korus-Øst og flere andre påpekte at de avhengighetsskapende faktorene ved bingoautomater var sammenfallende med spilleautomatene som ble forbudt.

Spesialrådgiver Øystein Bjørke Olsen i Korus sier at i de tilfellene hvor landbaserte pengespill i Norge har vært manglende regulert, så har bransjen vist at de ikke klarer å regulere seg selv.

– Når det gjelder bingohaller, så har dette blant annet vist seg ved at noen har holdt døgnåpent. Generelt så viser den gamle automatbransjen og bingobransjen at de ikke klarer å regulere seg selv på en slik måte at de fremstår som ansvarlige aktører i markedet, sier han.

Kynisk bransje
Han mener det er liten tvil om at det har vært gode penger i å drifte bingohaller de siste årene.

– Dette vil også kunne tiltrekke seg useriøse aktører. Hvis vi i stedet for useriøse, spør om bransjen er kynisk, så vil svaret være ja.

– De fremstår med en målsetting, og det er å skape størst mulige verdier til seg selv, mens de skyver de gode formålene foran seg, sier han.

Samfunnsoppdrag
Spillingen i de 230 bingohallene i Norge genererer store inntekter til frivillige lag og foreninger, samt politiske partier.

Atle Hamar i Lotteritilsynet sier at hovedformålet med bingo å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, som blant annet gir ganske mye til kultur og idrett og andre samfunnsnyttige formål.

Bingobransjen omsetter for omtrent fem milliarder kroner i året. Siden de såkalte bingoentreprenørene, altså de som driver bingoene, også får en prosentandel av omsetningen, har aktørene i bransjen hatt gode tider de siste årene.

Fakta om norske spilleautomater
Gevinstautomater, altså de vanlige spilleautomatene, ble forbudt 1. juli 2007.
Bingoautomater ble forbudt 1. april 2010.
Fortsatt spilles det databingo på de såkalte databingoterminalene i bingohallene.
Bingohallene kan kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.
1. juli skulle reglene for databingo strammes inn, men regelendingen er utsatt til nyttår.
Bruttoomsetning for entreprenørbingo:
2006: 1,8 milliarder
2007: 2,6 milliarder
2008: 3,9 milliarder
2009: 5,1 milliarder
2010: 5,6 milliarder
Kilde: Lotteritilsynet
Nye regler
Fra nyttår skal myndighetene stramme inn reglene i bingobransjen. Blant annet skal databingoautomatene gjøres «snillere».

En vesentlig endring er at de skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

Det vil heller ikke være mulig å tilby spillere å kjøpe ekstra tall. Åpningstidene vil også endres slik at det bingoene må holde stengt mellom klokken 24 og klokken 07.

•Les også: Spiller databingo for milliarder
– De innstramminger som trer i kraft fra nyttår kommer som et naturlig resultat av de problemene disse spillene har medført på bakgrunn av svært manglende regulering.

– Spesielt hva gjelder åpningstider og aldersgrense, så fremstår dette som en harmonisering med annen gjeldende lovgivning, sier Bjørke Olsen i Korus.

Han er også positiv til endringene om at det skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

– Det blir spennende å se hvordan dette påvirker omsetningen. Det er stor sannsynlighet for at dette endringen vil gjøre det mye mindre attraktivt for spilleavhengige personer, mener han

Denne gang kan en vise til uttalelser som viser og bekrefter at AP på sin måte har utnyttet spillegalskap til egen fordel og til finansiering av egen valgkamp i særdeleshet i hovedstadsområdet!
Det ble fra høyt profilert politisk hold i AP i 2007 hevdet at det ikke forelå slik sammenheng mellom spillegalskap ved bingomaskiner som det var med andre spillemaskiner man etterhvert forbød! Det viser seg selvsagt i ettertid at dette var en ren retorisk bløff fra AP sin side – og i dag vet alle at det selv ved nye bingomaskiner utvikles og opprettholdes spillegalskap! Dette viser at AP til stor grad tilsidesetter etiske betenkeligheter ved dette – da de fortsatt tjener 10-talls millioner i Oslo etter sigende til finansiering av egen valgkamp! Maken til manglende seriøs etisk forankring av egen politikk skal man derfor lete lenge etter!!! Ikke sant??? Jf sakset fra Nrk -

Kan ikke regulere seg selv
Pengespill er strengt regulert i Norge. Dette skyldes at pengespill medfører store personlige og samfunnsmessige problemer hvis det ikke reguleres innen forsvarlige rammer.

Da spillautomater ble forbudt i 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske forklarte dette med at det ikke fantes bevis på at bingoautomatene medførte de samme problemene som spilleautomater.

Kompetansesenteret Korus-Øst og flere andre påpekte at de avhengighetsskapende faktorene ved bingoautomater var sammenfallende med spilleautomatene som ble forbudt.

Spesialrådgiver Øystein Bjørke Olsen i Korus sier at i de tilfellene hvor landbaserte pengespill i Norge har vært manglende regulert, så har bransjen vist at de ikke klarer å regulere seg selv.

– Når det gjelder bingohaller, så har dette blant annet vist seg ved at noen har holdt døgnåpent. Generelt så viser den gamle automatbransjen og bingobransjen at de ikke klarer å regulere seg selv på en slik måte at de fremstår som ansvarlige aktører i markedet, sier han.

Kynisk bransje
Han mener det er liten tvil om at det har vært gode penger i å drifte bingohaller de siste årene.

– Dette vil også kunne tiltrekke seg useriøse aktører. Hvis vi i stedet for useriøse, spør om bransjen er kynisk, så vil svaret være ja.

– De fremstår med en målsetting, og det er å skape størst mulige verdier til seg selv, mens de skyver de gode formålene foran seg, sier han.

Samfunnsoppdrag
Spillingen i de 230 bingohallene i Norge genererer store inntekter til frivillige lag og foreninger, samt politiske partier.

Atle Hamar i Lotteritilsynet sier at hovedformålet med bingo å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, som blant annet gir ganske mye til kultur og idrett og andre samfunnsnyttige formål.

Bingobransjen omsetter for omtrent fem milliarder kroner i året. Siden de såkalte bingoentreprenørene, altså de som driver bingoene, også får en prosentandel av omsetningen, har aktørene i bransjen hatt gode tider de siste årene.

Fakta om norske spilleautomater
Gevinstautomater, altså de vanlige spilleautomatene, ble forbudt 1. juli 2007.
Bingoautomater ble forbudt 1. april 2010.
Fortsatt spilles det databingo på de såkalte databingoterminalene i bingohallene.
Bingohallene kan kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.
1. juli skulle reglene for databingo strammes inn, men regelendingen er utsatt til nyttår.
Bruttoomsetning for entreprenørbingo:
2006: 1,8 milliarder
2007: 2,6 milliarder
2008: 3,9 milliarder
2009: 5,1 milliarder
2010: 5,6 milliarder
Kilde: Lotteritilsynet
Nye regler
Fra nyttår skal myndighetene stramme inn reglene i bingobransjen. Blant annet skal databingoautomatene gjøres «snillere».

En vesentlig endring er at de skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

Det vil heller ikke være mulig å tilby spillere å kjøpe ekstra tall. Åpningstidene vil også endres slik at det bingoene må holde stengt mellom klokken 24 og klokken 07.

•Les også: Spiller databingo for milliarder
– De innstramminger som trer i kraft fra nyttår kommer som et naturlig resultat av de problemene disse spillene har medført på bakgrunn av svært manglende regulering.

– Spesielt hva gjelder åpningstider og aldersgrense, så fremstår dette som en harmonisering med annen gjeldende lovgivning, sier Bjørke Olsen i Korus.

Han er også positiv til endringene om at det skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

– Det blir spennende å se hvordan dette påvirker omsetningen. Det er stor sannsynlighet for at dette endringen vil gjøre det mye mindre attraktivt for spilleavhengige personer, mener han.

Denne gang kan en vise til uttalelser som viser og bekrefter at AP på sin måte har utnyttet spillegalskap til egen fordel og til finansiering av egen valgkamp i særdeleshet i hovedstadsområdet!
Det ble fra høyt profilert politisk hold i AP i 2007 hevdet at det ikke forelå slik sammenheng mellom spillegalskap ved bingomaskiner som det var med andre spillemaskiner man etterhvert forbød! Det viser seg selvsagt i ettertid at dette var en ren retorisk bløff fra AP sin side – og i dag vet alle at det selv ved nye bingomaskiner utvikles og opprettholdes spillegalskap! Dette viser at AP til stor grad tilsidesetter etiske betenkeligheter ved dette – da de fortsatt tjener 10-talls millioner i Oslo etter sigende til finansiering av egen valgkamp! Maken til manglende seriøs etisk forankring av egen politikk skal man derfor lete lenge etter!!! Ikke sant??? Jf sakset fra Nrk -

Kan ikke regulere seg selv
Pengespill er strengt regulert i Norge. Dette skyldes at pengespill medfører store personlige og samfunnsmessige problemer hvis det ikke reguleres innen forsvarlige rammer.

Da spillautomater ble forbudt i 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske forklarte dette med at det ikke fantes bevis på at bingoautomatene medførte de samme problemene som spilleautomater.

Kompetansesenteret Korus-Øst og flere andre påpekte at de avhengighetsskapende faktorene ved bingoautomater var sammenfallende med spilleautomatene som ble forbudt.

Spesialrådgiver Øystein Bjørke Olsen i Korus sier at i de tilfellene hvor landbaserte pengespill i Norge har vært manglende regulert, så har bransjen vist at de ikke klarer å regulere seg selv.

– Når det gjelder bingohaller, så har dette blant annet vist seg ved at noen har holdt døgnåpent. Generelt så viser den gamle automatbransjen og bingobransjen at de ikke klarer å regulere seg selv på en slik måte at de fremstår som ansvarlige aktører i markedet, sier han.

Kynisk bransje
Han mener det er liten tvil om at det har vært gode penger i å drifte bingohaller de siste årene.

– Dette vil også kunne tiltrekke seg useriøse aktører. Hvis vi i stedet for useriøse, spør om bransjen er kynisk, så vil svaret være ja.

– De fremstår med en målsetting, og det er å skape størst mulige verdier til seg selv, mens de skyver de gode formålene foran seg, sier han.

Samfunnsoppdrag
Spillingen i de 230 bingohallene i Norge genererer store inntekter til frivillige lag og foreninger, samt politiske partier.

Atle Hamar i Lotteritilsynet sier at hovedformålet med bingo å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, som blant annet gir ganske mye til kultur og idrett og andre samfunnsnyttige formål.

Bingobransjen omsetter for omtrent fem milliarder kroner i året. Siden de såkalte bingoentreprenørene, altså de som driver bingoene, også får en prosentandel av omsetningen, har aktørene i bransjen hatt gode tider de siste årene.

Fakta om norske spilleautomater
Gevinstautomater, altså de vanlige spilleautomatene, ble forbudt 1. juli 2007.
Bingoautomater ble forbudt 1. april 2010.
Fortsatt spilles det databingo på de såkalte databingoterminalene i bingohallene.
Bingohallene kan kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.
1. juli skulle reglene for databingo strammes inn, men regelendingen er utsatt til nyttår.
Bruttoomsetning for entreprenørbingo:
2006: 1,8 milliarder
2007: 2,6 milliarder
2008: 3,9 milliarder
2009: 5,1 milliarder
2010: 5,6 milliarder
Kilde: Lotteritilsynet
Nye regler
Fra nyttår skal myndighetene stramme inn reglene i bingobransjen. Blant annet skal databingoautomatene gjøres «snillere».

En vesentlig endring er at de skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

Det vil heller ikke være mulig å tilby spillere å kjøpe ekstra tall. Åpningstidene vil også endres slik at det bingoene må holde stengt mellom klokken 24 og klokken 07.

•Les også: Spiller databingo for milliarder
– De innstramminger som trer i kraft fra nyttår kommer som et naturlig resultat av de problemene disse spillene har medført på bakgrunn av svært manglende regulering.

– Spesielt hva gjelder åpningstider og aldersgrense, så fremstår dette som en harmonisering med annen gjeldende lovgivning, sier Bjørke Olsen i Korus.

Han er også positiv til endringene om at det skal gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til det kan foretas en ny trekning.

– Det blir spennende å se hvordan dette påvirker omsetningen. Det er stor sannsynlighet for at dette endringen vil gjøre det mye mindre attraktivt for spilleavhengige personer, mener han.