Politikk

hoderistene er eg vitne til kaos i odda poletikken,min stemme til partiet rødt var ingen godkjenning for Terje Kolbotnen skulle danse flat tango med odda høgre sin ledelse..Terje Kolbotnen gir odda diagnosen “Odda er ikkje normal”..ok,men da er ikke medesineringen mere galskap….

STEM PÅ PARTI OG IKKE PÅ SJARM

Under valgkampen ser vi stadig Høyres parole ”Ønsker du Fabian Stang som ordfører må du stemme Høyre”.

At Fabian Stang utstråler varme og karisma er vi nok alle enige i. Men hans sjarm løser ikke Oslo `s utfordringer med de store klasseskillene mellom øst og vest. Hovedstaden er en klassedelt by med store forskjeller i helse, levealder, utdanningsmuligheter og inntekt.

I 2011-budsjettet kuttet Byrådet 200 millioner i velferdsgodene til bydelene. Fortvilte barnehageforeldre som ville redde kjøkkenhjelpene i barnehagene, ungdom som kjempet for fritidsklubbene, eldre som kjempet for sine samlingssteder, brukere i psykisk helsevern som ville redde sine aktivitetssentre fra nedskjæringer m.fl. Alle troppet de opp i førjulstiden med fakler, innspill og taler i bydelsutvalgene da bydelsbudsjettene skulle vedtas.

Dette må vi ikke glemme når Høyrebussen i valgkampens tider med sin smilende Stang farter omkring dagen lang

Vil også nevne at de rødgrønnes alternative budsjett var å øke bevilgningene til bydelene med 230 millioner. Husk dette når du går til valgurnen.

Etter 16 år med borgerlig flertall i Oslo trengs et rødgrønt byråd som både har vilje og evne til å rette opp skjevhetene i byen. Mer om dette i SV `s valgprogram. Min oppfordring er : Bruk stemmeretten. Økt valgdeltakelse i Groruddalen styrker sjansen til å vinne valget. Og det må vi hvis ulike mennesker skal få like muligheter.

Gunn Pound
BU-kandidat for SV- Bydel Stovner

RØDGRØNN BRIS FAVNER VÅR BY

Melodi : Blåveispiken

I Oslo `s rike
Så mange sliter
De rike seiler i Høyrevind
De kommunale toppmillionærer
Seg selv de ærer
I Fremskritts stil

Familier mange
Budsjetter skranter
Kan sjelden – aldri på ferie dra
Mens Rådhustopper til skoler farter
Og klipper snorer i Høyrevind

Med rus og nerver
Så mange sliter
De trenger støtte på livets vei
Budsjetter krymper
Den blå elite
De surfer videre på bølgen blå

Fra maktens tinde
I Rådhustårnet
Sterk kuling blåser på fattigfolk
Privat aktører med profitører
De seiler videre i Høyrevind

I tjue-elleve
Vil makt-eliten
I fallskjerm sveve
Fra maktens tårn
De røde – grønne
Vil byen favne
Den varme brisen til alles gavn

Gunn Pound

De rødgrønne og kommunismen
Arbeidet har ført meg på forskjellige plasser i verden, blant annet til Moskva før Sovjet Unionen sitt fall.
Hotellet jeg bodde på i Moskva var et flott byggverk i stein som måtte ha blitt bygget rundt århundreskiftet. Hele bygget minnet om at dette bygget måtte ha blitt bygget av noen som ikke manglet midler. Det måtte en gang ha vært en bygning som var mere et kunststykke enn et vanlig byggverk.
Da jeg bodde der var kunstverket forvandlet til en bygning i forfall så dramatisk at jeg følte meg skitten ved å bo der.
I mine tanker var det kun en ting som stod klart for meg: forfallet var et bevis for kommunismen sitt styresett og et bevis for at kommunismen kun overlevde på et forbruk av verdier som var skapt før kommunistene kom til makten.
Noen år senere førte jobben meg til en by på østkysten av Sovjet Unionen. Der skulle jeg bo i et helt nytt hotell. Hotellet var bygget på byggekloss prinsipp hvor hvert rom vart prefabrikkert i betong og heiset på plass med kran til et ti etasjes hotell. Døren inn til rommet var så skakk at rommet var nok opplyst av lyset som kom gjennom cm store glisene, og et bad som må ses for å bli trodd.
Jeg ga kommunismen sitt styringssett skylden for at noe slikt kunne bli bygget og ment at folk skulle bo i slikt forfall. En ny bygning som var bygget med slikt innebygget forfall beviste at kommunismen pasifiserte folket til å bli totalt likegyldige til hvordan det så ut rundt dem.
Nå har jeg blitt gjest på noen sykehus på grunn av en uhelbredelig sykdom og dennes sidekomplikasjoner. Heldigvis så står ikke behandlingene jeg har fått i stil med det forfallet jeg ser rundt meg. Jeg var også pasient på Rikshospitalet for to år siden og kan bare si at bygningen og behandlingen jeg fikk var bare helt topp. Mitt siste opphold var på Haralds-plass for en uke siden var ikke særlig oppløftende utenom den gode og vennlige behandlingen jeg fikk: Dessverre står ikke vedlikeholdet i stil med behandlingen jeg fikk fra sykepleierne og legene. Baderommet bar preg av å ha gjennomgått midlertidige reparasjoner flere ganger og dette til tross var det knuste fliser i dusjen som var direkte skadelige hvis en fot fikk litt sleng og berørte kantflisene som manglet store stykker som kan skade en fot. Baderommet hadde 5 forskjellige flistyper på grunn av krisereparasjoner. I Moskva tenkte jeg at forfallet skyltes kommunismen, men vi har da ikke hatt kommunistisk styre i Norge. Jeg kan vel ikke ene og alene skylde på den rødgrønne regjeringen for alt forfallet, for dette forfallet har skjedd over mange år. Det jeg vil skylde den rød grønne regjeringen for er at de ikke ser det forfallet som skjer av eksisterende infrastruktur som bygninger og veier, tog og jernbane, og tar et krafttak for å rette opp forfallet samt utruste Norge med en tidsmessig infrastruktur.
Jeg har også vært pasient på nevrologisk avdeling på Haukeland og der var det også skremmende mangel på vedlikehold. Baderommene der var til dels verre enn tilstanden på Haralds-plass. Dessverre oppveide ikke behandlingen jeg fikk på Haukeland forfallet jeg så rundt meg. Sykehusene ligger bare et steinkast fra hverandre. På Haralds-plass føler jeg at jeg er et menneske og blir behandlet deretter, mens jeg som pasient på Haukeland føler meg som en Pasient med et nummer på hånden. En så kjølig behandling at jeg får gåsehud ved tanken på de stakkarene som må være pasienter der.
Det eneste som er felles på begge sykehusene er disse magikerne som kommer inn i rommet med sin sprutflaske med magiskvann og sprøyter litt magi på gulvet og sviper over flekken med en stor flat mopp og forsvinner utav rommet med sin magi. Det var en pasient som forsøkte å overbevise meg om at dette var rengjøring av gulvene som ble foretatt på denne måten. Vel hvis pasienten hadde rett forstår jeg godt hvorfor sykehusledelsen ikke ser forfallet som skjer rundt om på sykehusene. Jeg kan garantere at magien ikke virker, for jeg tok litt vanlig vann på min vaskeklut og strøk den over gulvet – ca. 10×10 cm gulvflate – og vaskekluten ble svart av skitt, eller kanskje det var magi som gjorde kluten sort?
Nå vet jeg lite om sykehus drift, men litt om produksjonslokaler for matproduksjon, og hvis det skulle ha blitt produsert mat i baderommene, ville mattilsynet ha stengt bedriften, og renholdet ville fremkalle krav om tilbakekalling av all mat produsert i lokalene.
Nå har til og med Castro innrømmet at han tok feil og at hans filosofi kun virket så lenge han kunne lede landet på det som var bygget før han tok over, og må nå slippe til markedskreftene for å gjenbygge landet.
Den rød grønne regjeringen ser ikke at Norge forfaller og vil komme i samme situasjon som Cuba hvis ikke vedlikehold og oppbygging av infrastrukturen starter straks. Handlingsregelen kan ikke lengre være unnskyldningen for å la være.
Norge trenger en regjering som har tiltro til at A/S Norge er beste stedet å investere oljefondet.

Krill, rødåte, omega 3, global oppvarming og hvalenes ernæringsbehov.
Som førstereisgutt på min fars hvalfanger M/S Stålbjørn i 1960 var jeg med til Svalbard for Bottlenose og Minke/Vågehval fangst. Feltene min far hadde funnet bottlenose tidligere år, viste at bottlenosen i området var nærmest borte og ikke lengre i slikt antall at det var lønnsomt å jakte på.
Min far hadde hørt om at Hollenderne hadde drevet bottlenose fangst ved Jan Mayen etter 1900 og utover til mellomkrigsårene, og bestemte seg for å prøve fangstmulighetene rundt Jan Mayen. Dette var full klaff og området hadde reprodusert og det var mye bottlenose i området. De første årene kunne vi laste opp båten på bare noen dager, men etter 6-7 år med intens fangst fra april til juli, vart bottlenosen antallet redusert til et minimum og ikke lengre lønnsomt å jakte på.
Fra disse sesongene på hvalfangst er det tre ting som fortsatt hviler i minnet:
Det mest spektakulære var det fargespillet som sollyset skapte ved solnedgang over drivisen, kan ikke beskrives, men må oppleves for å forstå.
Det andre fra dette havområdet ble skapt da SW vind over noen dager, pakket sammen drivisen i flere hundre sjømil mot Grønlands østkyst. Dette førte til at tusener av finnhval, minke og seihval måtte komme seg ut av isen så de ikke druknet. Himmelhvelvingen mot SØ var mørk og solen skinte lavt fra NW og lyste opp blåstene fra de tusener av hval som bare lot seg ligge og flyte og blåse sine blåst, så havoverflaten så ut som en skog av snøkledde slanke grantrær som stod på hodet. Tragedien som foregikk under pakkisen så vi heldigvis ikke.
I dette området hadde vi drevet bottlenose fangst i flere år nærmest uten å se noen bardehvaler overhodet, så vi ble veldig overasket over hvor store mengder med finnhval, minke og seihval det var som hadde et av sine spiskammers i området under isen mellom Jan Mayen og Grønland.
Bardehvalene lever av rødåte, krill og små stim-fisk som lodde, og trenger flere tonn med mat hver dag. Bottlenosen som er tann hval spiser mest akkar, blekksprut og blåkvite.
Et år var vi øst i Barentshavet og fangstet minkehval. Vi fant store mengder med rødåte som er minkens førstevalg som mat. Havet var fullt av åte og hval, og vi fangstet 24 minker på 24 timer nærmest uten å kople til propellen unntatt å søke mot åtet når båten drev utav åte området. Bottlenose er lett å fangste og kan desimeres ned til ulønnsomhet, men minke er det vanskelig å fangste og vil bli ulønnsomt lenge før bestanden har reproduksjonsproblemer.
I de årene jeg var mannskap på hvalfangst, foregikk det også demonstrasjoner mot Selfangst og Hvalfangst mange plasser i verden, og jeg kan huske et bilde av datidens sex symbol – Birgit Bardot – ikledd sko av selskinn og veske av gepardskinn, demonstrere i Paris mot hvalfangst og selfangst.
Småhvalfangerne hadde sin egen organisasjon, og på et av årsmøtene den gang var det en fremstående lege som var ekspert på ernæring som foredrog om hvalkjøttet sin legende effekt på kolesterol. Hans tese/undersøkelser viste at hvalkjøtt var det eneste røde kjøttet som satte ned det dårlige kolesterolet hos de som spiste hvalkjøtt.
Den fremste Norske sildeforskeren på 50 og 60 tallet påstod at beskatningen av sildeyngel på størrelse med en fyrstikk, ikke påvirket den store silde stammen av NA sild. Han tok skammelig feil. Det har tatt nærmere 50 år å opprette skadene som overbeskatningen påførte silde stammen.
Havforskerne vet at den globale oppvarmingen minsker de mest produktive områdene for produksjon plankton som igjen skaper rødåte og krill som er den viktigste næringskilden for bardehvalene og andre marine resurser. Havforskerne har også uttrykket bekymring over hvordan det skal gå med fiskeressursene når plankton produksjons områder krymper inn og forsvinner.
Dette skjer samtidig som de tillater uttak på millioner av tonn krill i Sørishavet. Kan dette uttaket av Krill føre til at hvalen begynner å sulte og derved slutter å reprodusere?
Omega 3 fra Krill påstås å være noe som gjør oss friskere, men er dette noe annet enn olje fra fiskelever – god gammeldags tran?
Jeg spør fordi jeg mener at avgjørelsen om å beskatte matfatet for de store sjøpattedyrene må bevise at Omega 3 fra Krill har en bedre medisinsk virking enn omega 3 produsert fra andre fiskeoljer og resurser som ikke truer ernærings behovet for hvalene.
Den risikoen som løpes ved å beskatte krillen må bevises å være verd risikoen av å desimere hvalene i Sørishavet enda en gang, og ikke være båret av økonomisk profitt for et fåtall.
Det må være verdens ansvar å påse at hvalstammene igjen oppbygges slik at hvalfangsten kan igjen opptas for å skaffe mat nok til en økt befolking i verden.
Norge bør derfor vise at de ikke lengre driver rovdrift på hvalens bekostning, men er en ansvarsbevisst nasjon som kun kan akseptere uttak som bibeholder bærekraftige resurser.

Torbjørn Jagland kritiserte tidligere denne uka, den rød-grønne regjeringen for å ikke prioritere nok satsning på tiltak som kan få bukt med fattigdomsproblemene i Norge. Jagland brukte en retorikk om at hvis ikke Norge – med all sin enorme rikdom – får bukt med fattigdom blant sine borgere,hvem kan da takle slikt?

Det er ikke vanskelig å være enig i at Stoltenbergs regjering har fra 2005 bare har snakket om fattigdomsbekjempelse – handlingene har uteblitt. Sosialøkonomen Stoltenberg ser sikkert på bekjempelse av fattigdom blant sine borgere som en unødig utgiftspost. Handlingsløsheten er en skam. Men den er ikke av ny dato. Ingen regjering de siste 30 årene har hatt fokus på problemet.

Jaglands kritikk er faktisk også en skam. Hvorfor det? Jo – Torbjørn Jagland hadde i årevis en svært sentral rolle i arbeiderpartiet. Han var partileder i ti år, han var stortingsrepresentant, statsminister og utenriksminister. Når – i løpet av sine over 30 år i norsk politikk, tok Torbjørn Jagland opp hansken for de fattige? Når brukte han sin “indignasjon” over det norske fattigdomsproblemet, til å gjøre noe konkret og epokegjørende med dette? Aldri. Ikke en gang, mens Jagland satt i posisjoner rundt omkring i det politiske toppsjiktet – tok han opp fattigdomsproblematikken. Da blir det ikke troverdig – og det blir egnet til raseri blant de som uheldigvis er i denne kategorien medborgere, når han nå fremsetter den slags kritikk. Brønnpissing er ikke noe særlig aktverdig aktivitet – selv ikke for en “pave” som Torbjørn Jagland. Det blir for lettvindt å sitte på sin grønne grein på toppen av Europarådet, å sende slike billige politiske stikk mot den norske regjeringen.

Jeg rettet noe lignende kritikk mot Jagland i april/mai 1998 i noen avisinnlegg – dvs. mens han satt leder av arbeiderpartiet. Jeg skrev da at det faktisk var årtier siden Det Norske Arbeiderparti hadde villet ta innover seg at mange norske borgere levede i svært trange kår. Jeg fortalte i innlegget at jeg i arbeiderparti-sammenheng i 1996, hadde dristet meg til å hevde at forskjellene i det norske samfunnet økte. Det var ikke noe jeg fant på – det var det den gang som nå, statistisk belegg for. Videre fortalte jeg at et tilstedeværende regjeringsmedlem den gangen – Jørgen Kosmo – fnyste av problemstillingen og anså den meningsløs og uten rot i virkeligheten. Det er mulig at regjeringen Stoltenberg er av samme oppfatning som den krakilske Kosmo den gangen. Mulig at Kosmos oppfatning fortsatt er representativ for det som er politikken i Det Norske Arbeiderpartiet – hva vet jeg? Da er det ikke vanskelig å skjønne at det går svært sakte fremover. Men desto vanskeligere blir det å skjønne Jaglands kritikk i dag – fordi politikken i dag er et resultat av politiske føringer som Jagland selv var eksponent for – og som har blitt sementert på Youngstorget helt fra Harlem Brundtlands tid.

Vi skal heller ikke glemme at partihøvdingen Odvar Norli i sterke ordelag har kritisert regjeringens manglende fokus på fattigdomsproblemene i Norge. Nordli er da virkelig ikke hvem som helst i Det Norske Arbeiderparti. Men: Har det gjort inntrykk på Stoltenberg og Schjøtt Pedersen? Åpenbart ikke. Vi vil få et statsbudsjett også nå til høsten, som utelater fokus på dette. Skammelige greier. Og innerst i skammekroken bør Jagland sitte, sammen med Gro.

Islam og sharia lover eller Mubarak sitt diktatur demokrati?
Det indremisjons og bedehus kristendommen i Norge fordømte dans og sang utover salmesang da jeg var barn, og hvor disse miljøene fortsatt er aktive lever sikkert også fordommene videre.
Når jeg som ung hørte at i USA arrangerte kirken dans og det var bar i kirkene trodde jeg dette var oppspinn og løgn utfra det jeg trodde all religion stod for.
Islam forbyr dans, sang og sport blant annet. Muslimene synes dette er normalt. Sharia-lovene som styrer livet til mange muslimer, synes å komme nærmere vesten og krever gjennomføring av sharia-lover og argumenterer med at dette er en del av demokratiets rettigheter.
Slike argumenter som demokrati rettigheter, er etter mitt syn et religionsdiktatur som er langt farligere for demokratiet enn hva diktaturet til Mubarak har utøvd.
Diktatur som var basert på religion må for all fremtid tilhøre fortiden!
Muslimene representerer den største trusselen mot de vestlige demokratiene.
Vesten kan stå overfor sitt største dilemma: Akseptere Islam eller kjempe for demokratiet!

Vennene i vitneboksen!
Norges moder Gro var i vitneboksen og vitnet i saken om pensjonssnusk i stortingets korridorer.
Vitneprovet var ikke et bidrag til å styrke tilliten til gårdagens politikere, men tvert om var Gro’s vitneprov en bekreftelse på at Gro ikke har de vanlige følelser for å være lojal overfor sine medborgere lovlydighet og bruk av felleskapets ansvar og bruk av sine retter og plikter økonomiske forhold.
Har Gro og andre maktpersoner mistet kontakten med sine medmennesker i slik grad at de føler seg overordnet rettskaffenhet og alminnelig lovforståelse?
Kåre Willoch er i min fantasiverden den personen som best passer inn i eventyr fremstillingen sine streker om 7nde far i huset. Likheten er i mine øyne så god at jeg mistenker tegneren i å ha forutsett at noen skulle bli slik han satte sin strek. Nå har også sjuende far i huset også avgitt sitt vitneprov i pensjonssaken.
Vitneprovet og kommentarene han gir under og etter vitneprovet, fortjener ikke at han får lov å bli gjenkjent som syvende far i huset.
Det er meget skuffende at to så fremstående tidligere politikere kan stå frem og fordømme stortingspensjonen som rot og lite strukturert, samtidig som De gir seg ut for å være dommere og frifinner pensjonsmisbrukere som syndebukker.
Pensjon har alltid vært å kompensere at man har betalt sin lott inn i det pensjonssystemet som betaler lønnen når en blir pensjonsberettiget. Stortingsrepresentanter og andre politikere har en egen evne til å gi seg selv mange og vel betalte styreverv. Jeg antar at et styremedlem må gjøre seg fortjent til å få styrevervet og styrehonorar for kompetansen og arbeidet som styremedlemmet utøver.
Styrevervene er derfor i de fleste tilfeller en følge av de politiske posisjonene som politikerne har opparbeidet seg via sitt politiske liv.
Alle i Norge som mottar pensjon har grenser for hvor mye inntekt man kan motta før pensjonen forsvinner.
Hvis det skal bli slik at politikere skal behandles annerledes enn folk flest, vil jeg tape siste rest av rettssamfunnet Norge.

Overvåkining.
Debatten på NRK 1 i kveld er helt på jordet. Overvåking av den Amerikanske ambasade og eventuelle terroristers opphold rundt ambasaden er etter mitt syn naturlig. Norge bruker eksakt samme metode i utlandet rundt egne ambasader. Stortinget har solgt alle Norske statsborgere sin indentitet og etnisitet til alle EØS og EU land. Det er sagt at innsamling av opplysninger av enkeltpersoner er ulovlig. Derved har stortinget brutt Norsk lov ved å utlevere alle Norske statsborgere til EU og EØS landene. Jeg føler en betryggelse i at USA overvåker terrorister i inn og utland.

Var vi vitne til en utdeling av en markedsliberalismens eller fredspris? Etter mitt syn var og ble dette mer en markedsliberalismens pris enn en fredspris!

Egentlig synes jeg litt synd på president Barack Obama for at han fikk Nobels fredspris 2009 – så tidlig i sin karriere. For det første tror jeg at presidenat Barack Obama personlig har alle gode hensikter, men også han styres, påvirkes og må ta hensyn til næringslivsinteresser i markedsliberalismens høyborg- USA – noe som begrenser handlingsrom. For det andre synes jeg litt synd på President Barack Ombama fordi Nobelkomiteen gjennom sin utnevnelse trekker fokuset fra ”fredsprisaspektet” over til ”markedsliberalismeaspektet”. Det fortjener ikke en mann som President Barack Obama.

USAs kriger i Irak og Afghanistan handler om å skape et marked for økonomisk vekst. Fra 1922 og frem til Sovjetunionens fall i 1991, ble krigsindustrien regnet som verdens største økonomi – og hadde stor betydning for fremveksten av vestens økonomi. Etter 1991 er dette bildet endret, og krigsindustrien har vært avhengig av å finne nye markeder. Blant annet er overvåking, etterretningstjenester, og private firmaer som tilbyr krigstjenester blitt vekstmarkeder – også i USA. Krigsindustrien har således vært avhengig av strategiske endringer både ut fra produksjon av krigsutstyr er styrt av et marked, og ut fra at den fortsatt utgjør en betydelig del av USAs økonomi. I det landet er Barack Obama president.

Nøkkelen for at Barack Ombama skal lykkes som president hjemme i USA, er betinget av at krigsproduksjonens marked lykkes. President Barack Ombama fikk gjennom å bli tildelt Nobels fredspris for 2009 anledning til å entre fredsprosjektenes viktigste talerstol, og hvor han nettopp brukte talerstolen og store deler av talen til både til å rettferdiggjøre opptrapping av krigen i Afghanistan og krig som virkemiddel for å fremme fred (les; opprettholde krigsindustriens marked).

For USA handler krigene i Irak og Afghanistan om kontrollen med olje- og gassforekomster, og kontroll over områder som er strategiske i forhold frakt/ fremføring av olje- og gass (landene nord for Afghanistan regnes å ha noen av verdens største gassforekomster).
I tillegg handler det om militær kontroll og nærvær i – for USA – strategisk viktige områder – kall det gjerne konfliktområder (Midtøsten – Taliban).
Man skal heller ikke utelukke at USAs svarte økonomi og narkotikakarteller har sine interesser i den narkotika og narkotikaproduksjonen i Afghanistan.

USA har – som nevnt – også fått bygd opp egne organisasjoner som driver med private krigssoldater og vaktselskaper beregnet på konlikt-områder i verden (eks organisasjonen Black Water). Slik det er presentert, består disse hærstyrkene av personer som ofte har et heller frynsete rulleblad. Dette handler også om et marked – med sterke interesser for å delta i konflikter, og for å skape et marked for sine tjenester som ofte består av krigstjenester. Tidligere president, Geoge W. Bush, så store muligheter for disse grupperingene. Blant annet at disse soldatene ville kunne bli unntatt av Geneve-konvensjonen, og kan dermed opptre kunne mer brutalt og hensynsløst gjennom selvskrevne lover og regler. I tillegg – ved salg av private(krigs)tjenester og bruk av flernasjonalt mannskap – er ikke disse selskapene definert som direkte tilhørende et land, dvs underlagt et lands styre direkte, og står dermed fritt til bruk av tortur og andreovergrep uten at det får særlige konsekvenser (om det i det hele tatt gjør det). I USAs krigsmarked, skal man ikke utelukke at slike private krigsselskaper etter hvert har fått stor makt i et lands styrende organer.
Markedsliberalismens innføring i Norge

I Norge ble markedsliberalismen innført av tidligere statsminister Kåre Willoch og hans høyreregjeringer i 1981 og i 1985. I denne perioden skjedde det store endringer i den politiske styringen, og i synet på utviklingen av norsk politikk. Markedsliberalismen ble adoptert som en styringsform også i Norge. Kapitalisme og høyrepolitikk ble stadfestet som norm for fremtiden i store deler av verden – og slik er det blitt. Dvs Thatcherismen/ Reaganismen vokste sakte frem i store deler av verden.

Thatcherismen/ Reaganismen hadde følgende mål;

- Fagforeningsknusing (gjennom å endre lover, splitte virksomheter/ opprette marked for arbeidsgiverforeninger (tariffhopping) – noe som splitter fagforeninger og tariffavtaler, opprette usolidariske personal- og lønnssystemer, samt støte ut endre arbeidstakere, inndragning av fri for å drive fagforeningsarbeid/ skolering og politikk – spesielt ovenfor lavlønnsgruppene mv mv) osv osv.

- Privatisering (selge unna fellesskapets eiendommer og verdier, ta kontrollen på boligmarkedet, sørge for lav vekst på nye boliger – dvs å skape et marked med høye boligpriser – og dermed flere ”gjeldsslaver blant arbeidstakere”). Det viktigste i denne politikken, er å opprette offentlige AS-selskaper med egne styrer – dvs et system som har til hensikt å frata politikere makta og overlate dem til ekstreme markedsliberalister. På denne måten går en stor andel av skattepengene og inntekter tilhørende offentlige selskaper over fra offentlig styring, kontroll og revisjon og til privat styring, kontroll og revisjon. Lønnssystemene kommer helt ut av kontroll – hvilken gjelspeiles i bonus-, pensjons- og opsjonsavtaler mv mv

- Å bygge ned offentlige velferdsordninger, dvs pensjons-, trygde- og stønadsordninger (alt som gir trygghet for arbeidstakere og gi skattelette til de rikeste). Skatte- og avgiftslette brukes som lokkemiddel for å få velgerne til vende velferdsstaten ryggen (det har medført at alle politiske partier i dag mer eller mindre er imot velferdsstaten slik den har vært – LO er den siste skansen igjen som forsvarer velferdsstaten)

- Å forgjelde fremtidige skattebetalere gjennom å lånefinansiere offentlige investeringer gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) – hvilket gir grunnlag for å knuse gjenværende offentlige velferdsordninger – som pensjons-, trygde-, og stønadssystemer (gjeld til de rike må betales før arbeidstakere får opprettholde sine velferdsordninger).

Dette for å nevne noe av innholdet av Thatcherismen/ Reagenismen som har infiltrert vestens politikk.

Sosialdemokratiet forvitrer

Etter innføringen av markedsliberalismen (New Public Management – NPM), ble det samtidig innført et ”nyspråk” som var vanskelig å definere det faktiske innholdet av, dvs ord som eksempelvis ”moderne”, ”frihet”. Dette er ord som inneholder en type dobbelkommunikasjon. I tillegg ble disse ordene ofte kombinert andre nye ord (eksempelvis uttrykk som New Public Management, incitament, intensiver m.fl). Språk ble en maktfaktor. Det kan virke som om dette ble starten til at sosialdemokratiets styrende organer sentralt begynte å hente flere nye tillitsvalgte som ikke hadde noen bakgrunn eller medlemskap i LO – dette for å matche den nye utviklingen og folk som angivelig skulle matche ”nyspråket”. Vi har sågar opplevd at statstråder ble statsråder samme dag som de meldte seg inn i partiet. Høyrepolitikken fikk et større grep om ideologien i arbeiderbevegelsen – sterkt initiert av EU og EUs organer.

I de offentlige selskapene, selv under sosialdemokratiske/ rød-grønne regjeringer, utnevnes for det meste ledere med holdninger og styringsformer – og syn på lavlønnede arbeidstakere – som i mange tilfeller ligger til meget langt til høyre for hva Fremskrittspartiets normalt står for. Gjennom AS-ifiseringen har politikerne gitt fra seg både makt, styring, kontroll og revisjon av vitale deler av hva som bør tilligge offentlig forvaltning. Og politisk ledelse erstattes av disse meget høyreorienterte lederne. Det innebærer at velgere etter hvert fikk problemer med å se forskjeller mellom høyre og venstresiden i politikken mellom de ulike regjeringene, spesielt for arbeidstakere innen det offentlige/ offentlige virksomheter. Demokratiet har mistet grepet om vitale deler av demokratiet – og overlatt avgjørelsene til styrer og ledere mer eller mindre lukkede møterom.
Likeverd, likestilling og fellesskap – eller frihet, likhet og brorskap – etter sosialdemokratisk tolkning blir mer og mer fremmedgjort. Det er forstemmende at sosialdemokratiske/ rød-grønne regjeringer ikke makter å plassere ledere med sosialdemokratiske/ rød-grønne holdninger og meninger i viktige posisjoner når de sitter med makta. Vi trenger flere ledere i sentrale posisjoner innenfor styring og forvaltning av offentlige interesser med sosialdemokratiske/ rød-grønne holdninger!

Utviklingen av EU, med markedsliberalisme (høyrepolitikk), påvirket også en annen stygg trend – som har fått utvikle seg innenfor sosialdemokratiet. I Arbeiderpartiet, begynte ja til EU-tihengere (spesielt på 80-tallet – men også før det) en maktkamp for å posisjonere seg, med det formål å fryse ut partimedlemmer med nei-standpunkt fra viktige verv og valglister. Og det viser seg at ja til EU-tilhengere overhode ikke tar hensyn til nei-flertallet i befolkningen – men kjører i stor grad frem sitt eget løp! Verken det nei-flertallet som er fremkommet i folkeavstemninger eller nei-flertall fremkommet i meningsmålinger tillegges særlig vekt (om det overhode gjør det) i de sentrale maktapparatene.
Det kan ogsåvirke som om ja-tilhengerne i Arbeiderpartiet kun er opptatt av å få gjennomført nok folkeavstemninger helt til det blir et ja (så skal det ikke stemmes over flere ganger). Dvs hensikten må åpenbart være å få Fremskrittspartiets markedsliberalistiske holdninger 100 % inn i sosialdemokratiets styring (EU sin politikk).
Det er også slik at fordelingen ja/ nei-til EU-tilhengere på Stortingsvalgslistene til Arbeiderpartiet gjenspeiler overhode ikke meningene i befolkningen – og er blitt et demokratisk problem. Ja til EU-tilhengere har mange steder tilnærmelsesvis null-tolleranse i forhold til partimedlemmer med nei-standpunkt!

Fredsprisen og Torbjørn Jagland.

Torbjørn Jagland er sannsynligvis den mest EU-vennlige personen Norge har oppfostret! Og tidvis må det være tillatt å si at hans iver etter at Norge skal bli EU-medlem til tider er så stor – at man må kunne stille spørsmålstegn om han er i stand til å ta hensyn til folkemeningen og resultatet av folkeavstemningen? Jagland er i hvert fall blitt belønnet rikelig for sitt standpunkt, og blitt belønnet med generalsekretær i Europarådet. Man skal heller ikke utelukke at medlemslandene i EU kan ha en hvis baktanke ved å støtte Jaglands kandidatur som generalsekretær i Europarådet.
Samtidig med at Jagland er generalsekretær sitter han som leder av Nobelkomiteen i Norge. Hvilke motiver hadde Torbjørn Jagland for å velge president Barack Obama som kandidat til å motta Nobels fredspris 2009? Det er vanskelig å få fatt på – i hvert fall på nåværende tidspunkt – og det er ikke sikkert vi får noe svar på det noen gang heller! Men kan det være slik at det bevisst er noen koblinger mellom disse to rollene – i markedsliberalismens tjeneste?

Verden har vært, og er delvis inne i en verdensomspennende finanskrise. Det er i tider med finanskriser at forskjellene mellom de rike og resterende del av befolkningen øker. Er det mulig at det fantes motiver i finanskrisen for gi Nobels fredspris til USA? På den ene siden kan et motiv ha vært å utvise/ knytte nære bånd med presidenten for markedsliberalismen høyborg (USA), med den hensikt å utvikle mer markedsliberalisme internasjonalt. For det andre, kan det å gi presidenten i markedsliberalismens høyborg (USA) slik oppmerksomhet, bevirke til at den norske befolkningen blir mer vennlighet ovenfor markedsliberalismen generelt (EU), og til USAs utenrikspolitikk i Europa? Var det å nekte representasjon fra Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet på Nobels Gallamiddag et forsøk på å fremstille ovenfor president Barack Obama at det er markedsliberalisme som det norskefolk er opptatt av?

Etter 8 år med George W. Bush som president, en president som gav blaffen i å kontrollere finansinstitusjonene, og lot den svarte økonomien flyte mer eller mindre fritt (skatteparadiser), kom finanskrisen. Til slutt ble virkningen av markedsliberalismen så ille at George W. Bush til slutt måtte begynne å vurdere å ha en hvis kontroll med finansinstitusjonene. Som tilsvar på det uttrykte Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet, at president George W. Bush er en ”sosialist” – fordi Sandberg markedet må få flyte fritt og ordne opp på egenhånd. Det pussige er i dette spørsmålet står EU fortiden nærmere Per Sandberg syn enn George W Bush hadde.

I dette bildet er det ganske påfallende at Torbjørn Jagland, som leder av Norges Nobelkomite, sørger for å stenge partiledere med nei til EU-standpunkter ute fra gallamiddagen, og store deler av de folkevalgte, og erstatter disse med noen av de sterkeste markedsliberalistene vi har innen næringslivet i Norge! Er dette et forsøk på å ensrette den norske folkemeningen, og hindre en hver mulighet for at flertallet av Norges befolknings syn på EU og markedsliberalisme kommer til uttrykk ovenfor delegasjonen til presidenten for markedsliberalismens høyborg – USA?

President Barack Obama brukte mesteparten av sin Nobeltale til å forsvare krigføring. Kan det han i realiteten forsvarte være USAs behov for å ha et krigsmarked, nettopp for å stimulere markedsliberalismen i våpenhandel og krigsindustri (som amerikansk økonomi er så avhengig av) – og at fredssaken var sekundær.
Amerikansk krigsindustri, og dermed også EU sin krigsindustri, fikk noe av den beste markedsføringen en virksomhet kan få gjennom president Barack Obama sin Nobel-tale! Var det slik det var ment? Og krigsindustrien kommer – etter Barack Obama sin tale – nok til å rulle bedre enn noen gang er min spådom. Og det er viktig å holde krigene (markedene) i gang – i motsatt fall blir det ingen kandidater igjen å tildele fredsprisen til!

Klima = mer marked

Jeg fikk meg en stor overraskelse når det ble kjent at statsminister Jens Stoltenberg under samtaler med president Barack Obama skal ha snakket om at klimapolitikk kan være ”lønnsom butikk” (marked). Jeg regner da med at det var klimakvoter (kjøp/ salg) som var et av bakteppene her – kvoter som fattige land vil ha problemer med å få (ikke like vilkår). Enda verre ble det da det kom frem at ”issmelting kan gi Norge store inntekter”. Med andre ord; Klimautslipp er ikke et felles ansvar – som krever felles handlinger, men søkes gjort til en gjenstand og et marked som styres av samfunnets rikeste i form av kjøp og salg av blant annet klimakvoter. Et system jeg vil tro at også vil generere et ganske stort svart marked.

”Kvoter” er blitt et viktig grep innenfor New Public Management. Det er innført innen for fiske til havs. Det er selvsagt for å stenge alminnelige folk ute. Fiskeressursene i havet er dermed i prinsippet privatisert og forbeholdt noen få. På tilsvarende måte tildeles konsesjoner på fiskeoppdrettsanlegg (lakselusfarmer), og hvor man tilsetter en statsråd med sterke personlige interesser til å styre ”butikken” (markedet er sikret i EU sin ånd).
Nå ser vi at EU fastsetter egne kvoter uten å ta hensyn til norske interesser. I dette bildet kan man risikere at vi får et overfiske på linje med det som foregår i Barentshavet fra russisk side.

Oljen i Nordsjøen ble proklamert at var ”hele folkets eiendom” den gangen man fant de første forekomstene. I dag er store deler privatisert, og innsatt med noen av samfunnets sterkeste markedsliberalister til å forvalte i markedsliberalismens ånd.

Oppsummert;

Var det en fredspris, eller var det en markedsliberalismens pris (eller en kombinasjon) som ble utdelt? Jeg synes det er påfallende mange momenter som taler for at Europarådets leder, Nobelkomiteens leder, og valget av årets vinner av Nobels fredspris mer var en markedsliberalismens pris enn en fredspris. Hva mener du?

Myndighetene har anslått at kostnadene ved å vaksinere befolkningen mot svineinfluensa vil koste samfunnet et sted mellom 3 og 9 mrd kroner, dvs et sted mellom 600 til 2 000 kroner pr hode.
Hva er de faktiske kostnadene ved å produsere en enhet vaksine og sette den på en person, og hva er fortjeneste?

VG har en overskrift i dag (08.11.2009) hvor det fremgår at legemiddelindustrien tjener milliarder av kroner på produksjon av influensavaksiner. Sykdom/vaksine er blitt ikke bare butikk for produsentene, men også for aksjonærene. Det norske oljefond – utland er sterkt inne på eiersiden innen legemiddelindustrien – i dette tilfellet GlamoxSmithKline, at staten allerede kan ha tjent inn igjen det vaksinen har kostet den norske stat. Hva slags etiske regler ligger det til grunn hos produsentene og eierne av virksomheter som produserer legemidler når profitt står så sentralt – spesielt på influensavaksine?

Det er selvsagt i samfunnets interesse å begrense antall utbrudd av svineinfluensa – spesielt ovenfor utsatte grupper. Men jeg er noe usikker på om ikke bruken av mediene/formen/ enkeltpersoner – som vi har vært vitne til, har vært, og er et ledd i å skape et marked???
Det vi si å skape en etterspørsel, en pris og en fortjeneste. På den ene siden fremstår staten som en aktør som på den ene siden oppfordrer til bruk av influensavaksine, på den andre siden står staten som aksjonær (profitør). Burde ikke staten/ det internasjonale samfunnet gått inn og krevd begrensninger profitten – siden svineinfluensaen pr definisjon oppfattes en slags pandemi? Markedsliberalismen viser seg med andre ord å tenke profitt fremfor på folkets helse sett i et internasjonalt perspektiv!

Dagsavisen den 04.11 omtaler at privatsykehus uffer seg fælt over at de ikke får delta i vaksineopplegget – og dermed profitere på det offentlige. Private sykehus er jo etablert i den hensikt å tjene et betalingsvillig marked – dvs kapitalsterke personer (dvs forbeholdt noen få/ skape et klassedelt helsemarked), samt skaffe seg kanaler til å forsyne seg og få større andeler i fellesskapets kasse (fellesskapet skal betale mer for de rikes helse).

Slik jeg har forstått det, er det minst er tre ulike typer vaksinetyper mot svineinfluensa på markedet. Dvs en billigvariant – en midt på treet – og en dyr variant. Den massevaksinen som allment tilbys det norske folk er – slik jeg har forstått det – den billigste varianten.
Jeg har også forstått det slik at den billigste varianten inneholder bestanddeler som ikke omtales til å være spesielt ”helsefremmende” (konkret nevnes stoffene kvikksølv og skvalen). Den offisielle forklaringen er at disse dosene er så ”små” at de ikke vil gi noen ”negative helseeffekter” om man mottar vaksinen. Kan det være slik at enkelte fra før av lever slik at de mottar relativt høye verdier av slike stoffer at en slik akutt tilleggsdose sprenger kroppens tålegrense?

Jeg konstaterer at det er andre land som ikke vil gi den omtalte influensavaksinen til blant annet gravide og barn. I mitt hode må det være en grunn til enkelte land ikke vil bruke denne vaksinen på alle sine innbyggere.

Dersom det åpnes for at private sykehus også skal kunne få gi influensavaksine – vil de da tilby den billigste varianten vaksine, eller vil de ut fra helsefremmende hensyn skaffe til veie de dyreste vaksinetypene? Vil det kunne oppstå en situasjon at private sykehus skaffer til veie og anvender de dyreste vaksinetypene (med minst risiko, og som kan være betalt/ delfinansiert av fellesskapet, for å gi det betalingsvillige markedet en bedre vaksine (dvs at det oppstår et klassedelt helsemarked på vaksiner)?
Spørsmålet blir da;
Hvorfor har myndighetene valgt billigvarianten av influensavaksinen? I hvert fall dersom det er slik at de mer kostbare vaksinevariantene er mindre risikofylte og anvende?

Så lenge influensaepidemien gjennom informasjon og handlinger fra myndighetenes side – synes i stor grad av være styrt av et marked – må jeg innrømme at jeg peronlig er blitt skeptisk til store deler av myndighetenes opplegg. Spørsmålet blir hvor langt myndighetene vil gå i å pålegge landets innbyggere å ta influensavaksine – av hensyn til den allmenne folkehelsen?

Er politiets konklusjon i saken mot firmaet Norsk Helsepersonell AS om ”menneskehandel og slavedrift” også en forskuttert bruk av EU’s tjenestedirektiv i Norge?

Bakgrunn:
Stortinget behandlet saken om EUs tjenstedirektiv den 23. april 2009. Mot Sosialistisk venstrepartis og Senterpartiets stemmer – som hadde varslet dissens i regjeringen – ble direktivet med et stort flertall vedtatt med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Venstre.
Tjenestedirektivet er dermed vedtatt implementert i norsk rett.
Et tilleggsvedtak sier at regjeringen må legge frem saken på nytt for Stortinget dersom det skulle vise seg at LOs fire krav til tjenestedirektivet ikke blir oppfylt (LOs fire krav omhandler garantier mot sosial dumping som følge av implementering av EUs tjenestedirektiv i Norsk lov).

LO har derfor anbefalt bruk av vetoretten om disse garantiene ikke innfris.

Følgende tekst ligger ute på Dagbladet.no. Mye kan tyde på at politiets konklusjon kan få betydning for anvendelse av i EUs tjenestedirektiv om den blir stående: Teksten på Dagbladet.no er som følger:

- Jeg ble kalt horemamma
Sykepleier Hildegunn Lindaas (39) slår tilbake mot LO.
SPILL: Lindaas hevder ukrainske sykepleiere er blitt brukt i et spill.
— Å bli hengt ut på den måten, var et sjokk. Vi hadde ingen mulighet til å forsvare oss. LO kan tydeligvis sine ting når det gjelder media, sier Lindaas til Dagbladet.

I fjor ble Hildegunn Lindaas (39) kåret til årets sykepleier i Haugesund. På nyåret ble trebarnsmoren hengt ut som menneskehandler og slavedriver.

Nå mener politiet at beskyldningene var grunnløse.

Grove anklager
Det var LO i Rogaland som i januar i år politianmeldte selskapet Norsk Helsepersonell AS og kommunene Stavanger, Karmøy, Sveio og Vindafjord for menneskehandel og slaveridrift.

UDI anmeldte seinere firmaet for å ha innført 24 ukrainske sykepleiere til Norge, uten arbeids- eller oppholdstillatelse.

Nå er sakene mot kommunene henlagt av politiet, mens Norsk Helsepersonell ilegges ei bot på 75 000 kroner for mangel på oppholds- og arbeidstillatelser.

Men de groveste anklagene, som førte til massive medieoppslag, avvises tvert.

— Vi har etterforsket saken grundig, og det er overhodet ingenting som tilsier at bestemmelsen om for eksempel menneskehandel er overtrådt. Det er direkte feil å kalle dette menneskehandel, sier politiadvokat Thor Arne Reitan i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

— Vi var mafia
Hildegunn Lindaas, som i fjor mai ble kåret til årets sykepleier av Haugesund kommune, opplever politiets «dom» som en enorm oppreisning.

— Underteksten i LOs anklager og medieomtalen var at vi var mafia. Beskyldningene var helt ute av proporsjoner, sier trebarnsmoren.

Hun legger til:

— Det har ikke vært kjekt for barna mine å bli konfrontert med at jeg er horemamma, som driver med trafficking og slavedrift. Dette har vært en svært vanskelig tid for dem, sier Lindaas, som har sluttet i Norsk Helsepersonell, og vil derfor ikke kommentere bota.

Hun mener LO, ved å velge konflikt framfor dialog, gjorde situasjonen vanskeligere for de 24 ukrainske sykepleierne, som i fjor kom til Norge for å jobbe.

— De er blitt brukt i et spill, sier hun.

100 kroner dagen
Firmaet «overtok» på et tidspunkt ukrainerne, som hadde betalt 1000 dollar for å komme til Norge for å jobbe. De hadde turistvisum,
og firmaet leide dem midlertidig ut til praksis og opplæring i de fire kommunene.

Kommunene betalte firmaet 14 200 kroner per måned for noen av sykepleierne, ingenting for flertallet. Ukrainerne fikk 100 kroner dagen.

— Hadde selskapet sendt sykepleierne tilbake, søkt om og fått oppholds- og arbeidstillatelse, og hatt arbeidskontraktene klare når de kom til Norge igjen, ville alt vært ok. Dette er formalfeil, men ikke organisert kriminalitet, sier politiadvokat Reitan.

Skuffet
LO Rogaland er skuffet over at politiet avviser at de ukrainske sykepleierne har vært utsatt for menneskehandel og slaveridrift.

Forbundet avfeier også påstanden om at de har blåst saken ut av proporsjoner og ødelagt for kvinnene.

— Det er helt feil. UDI har betegnet saken som den groveste sosial dumping-saken i Norge noensinne. Uansett hvordan du snur og vender på det, viser bøtene at Norsk helsepersonell brøt norsk lov, sier Helge Larsen, leder i LO Haugesund og Omland.

— Jeg mener fortsatt at selskapet drev menneskehandel og slavedrift. Hvis det å ha mennesker i jobb for 100 kroner dagen ikke er slavedrift, så vet ikke jeg, sier Larsen.

Sitat slutt
….

Alle norske arbeidstakere bør takke leder i LO Haugesund og omland, Helge Larsen, som har tatt opp saken.
Politiets vurdering om det forelå ”menneskehandel og slavedrift” i Norsk Helsepersonell er meget tvilsom ut fra teksten i inseratet på Dagbladet.no. Ikke overraskende – da politiet ofte bygger sine konklusjoner på klassejus.
Det er i hvert fall meget oppsiktsvekkende at ”UDI har betegnet saken som den groveste sosial dumping-saken i Norge noensinne”.

Det kan ikke være tvil om at dersom ikke arbeid for kr 100 pr dag er sosial dumping, så har vi et definisjonsproblem på hva som er ”sosial dumping”! Det må også ses i sammenheng med den nye loven omsolidaransvar – dvs at arbeidsgiver i en kjedeproduksjon står ansvarlig for at det eksisterer anstendige lønns- og arbeidsvilkår også hos underleverandører.

Politiets konklusjon mot Norsk Helsepersonell AS bør vurderes av en høyere instans. Politiets konklusjon kan umulig være i samsvar med samfunnets interesser.
I hvert fall må regjeringen merke seg denne saken i forhold til LOs fire krav om garantier mot sosial dumping som følge av implementering av EUs tjenestedirektiv. Det kan ikke være noen tvil om at politiets definisjon av hva som kan betegnes som ”menneskehandel og slaveri” på den ene siden, henger nøye sammen med sosial dumping på den andre siden.